Spillbasert læring og spilling generelt har lenge blitt sett på som noe kontroversielt blant foreldre. Hvor mye skjermtid er det akseptabelt å tillate, og hvor skadelig er det egentlig å la barn spille for mye? Stemmer det egentlig at en kan bli mer voldelig av å spille tv-spill, eller er det bare en myte?
Frykter negativ påvirkning
Helga Dis Isfold Sigurdardottir er spillforsker og førsteamanuensis ved Nord universitet i Steinkjær. Hun mener at det finnes likheter mellom dagens foreldregenerasjons holdninger til spill, og tidligere foreldregenerasjoners holdninger til fenomener som rockemusikk og video-kultur. Foreldre frykter at barna skal la seg påvirke i en negativ retning av disse nye fenomenene.
– Hvorfor det er slikt er det ingen fasit på, men jeg har blant annet pekt på visse elementer i mistanken mot spill som minner om en såkalt «media panikk» eller «moralsk panikk». Dette kan beskrives som en reaksjon på nye medier som oppfattes som avvik fra det en selv anser som moralsk riktig, eller akseptabelt tidsforbruk, forteller Sigurdardottir.
Les også: Hvordan holde barn trygge på nettet?
Utvikles ikke som underholdningsspill
Sigurdardottir peker på at det i hovedsak er rettet mistillit mot spill som er utviklet for underholdning. Spill som er utviklet for å oppnå et læringsutbytte, har både foreldre og lærere stort sett større tillit til. Det kan være problematisk ettersom at flere av fordelene ved bruken av spill kan forsvinne når spill blir utviklet med læring som primært formål.
– Spillutviklere tenker ofte i retning «lærebok», «skriftlig oppgave» eller «pugging» når de lager læringsspill. De tenker altså ikke «utforskning», «opplevelse» og «moro», slik en vanligvis gjør når en utvikler spill for underholdning, forteller spillforskeren.
Dette kan føre til at spillene, fremfor å motivere og engasjere, ender opp som en digital lærebok med de samme utfordringene som en møter på i et tradisjonelt klasserom.
– Det kan være en idé å identifisere læring som finner sted i etablerte underholdningsspill og anvende dette.
Kan lære det meste
I dag kan en tilegne seg kunnskap om nærmest hva som helst ved hjelp av digitale spill, men det er likevel ikke gitt at alle oppnår det samme læringsutbyttet ved å bli plassert foran en skjerm. Tilrettelegging og kontekst er minst like viktig i spillbasert læring som i alle andre læringsmetoder.
– Kort sagt så lærer noen bedre av bestemte digitale verktøy enn av bestemte ikke-digitale verktøy, mens det motsatte kan være tilfellet for andre. Barn lærer best når de har engasjerte lærere og foreldre, som ser hvert enkelt barn for den dem er og klarer å tilrettelegge i samarbeid med barnet.
Tilrettelegging krever både tid og ressurser, noe som kan virke overveldende for foreldre og utfordrende med tanke på ressursfordeling i skolen. Da finnes det heldigvis flere spill som er godt tilrettelagt for optimal læring!
Les også: Spill – et verktøy i klasserommet
Involver deg!
Sigurdardottir oppfordrer til slutt foreldre til å gi barna en sjanse til å introdusere spillene de bruker tid på. Slik kan de vise hvor flinke de har blitt, og fortelle hvilke deler av spillet de synes er engasjerende. Når foreldre får innsikt i hva barna faktisk gjør når de spiller, kan det også bli enklere å identifisere læringspotensialet i hvert enkelt spill.
– Mitt første og beste råd til foreldre er alltid å snakke med barnet og å vise interesse for det barnet driver med! Dette gjelder ikke bare spill, men det virker å være særdeles viktig når det gjelder spill, fordi vi har en tendens til å se ned på spilling som tidsfordriv og til en viss grad installere skam for noe som ellers gir barnet glede og er en stor del av dagens barnekultur, avslutter Sigurdardottir.
Vi er sikre på at også ditt barn kommer til å elske matematikkspillet Numetry!
