Håvard Tjora om mattespillet Numetry og spillbasert læring

Håvard Tjora er for mange kjent som hele Norges «superlærer». Vi er veldig glade for å ha ham med på laget vårt når vi sammen med dyktige spillutviklere og erfarne lærere ønsker å få barn over hele verden til å elske matte gjennom spillbasert læring.

Innhold

Håvard Tjora er én av lærerne bak mattespillet Numetry. Håvard har 16 år på baken som lærer, og har jobbet spesielt mye med matematikk, med ekstra fokus opp mot barn med mattevansker.

Håvard ønsker at Numetry skal skape glede og begeistring for matematikken hos barna, og et av målene hans er at elevene skal være flinkere i matematikk etter en endt spilløkt. Håvard ser på Numetry som en ny plattform der elevene vil oppdage gleden ved matte, og legger vekt på tre unike styrker ved spillbasert læring.

Tre unike styrker ved spillbasert læring

1. Vi viser frem matten på en ny måte

Vi viser matematikken gjennom animasjoner, eksempler og hendelser, noe som ikke er mulig å få til i klasserommet. Hver dag jobber vi med å utvikle hvilke deler av matematikken som må være med, og jobber tett med spillutviklerne for å kvalitetssikre at matematikken er riktig og forståelig. Et personlig mål for meg er at spillerne skal være flinkere i matematikk etter en endt spilløkt.

2. Matten gjøres mer anvendelig

Numetry gir også rom for å møte matematikken på en annen måte. Noe av det elevene strever mest med, er nettopp det å bruke regneferdighetene de tilegner seg til noe annet enn de oppsatte stykkene. I Numetry vil de møte matematikken på alle andre måter enn ferdig oppsatte stykker. De er nødt til å tenke og prøve ut matteferdighetene sine for å løse oppgavene.

Det er ingen autoritetsperson som vurderer om du tenkte riktig. Matematikk dreier seg i stor grad om å tenke kreativt

3. Elevene oppfordres til kreativ tenkning

Sist, men ikke minst: Spillet er moro og ufarlig. Tilbakemeldingene, handlingen i spillet og et flott spilldesign gjør det moro å spille. Det er ingen autoritetsperson som vurderer om du tenkte riktig. Det eneste som skjer om du gjør feil, er at du får mindre poeng og en ny mulighet. Kreativ tenkning fordrer nettopp at du ikke er redd for konsekvensene av å tenke feil – og matematikk dreier seg i stor grad om å tenke kreativt.
Mattespill og mattelæring på barnas premisser
Det finnes tusenvis av mattespill. Noen er gode for å terpe og pugge, for eksempel spill der man kan øve på gangetabellen, men de færreste spillene innen læring tar på alvor det som gjør at barn (og voksne) elsker å spille – nemlig at det er en historie, en utvikling og en progresjon i spillet. I Numetry følger vi de samme karakterene i alle deres ulike oppdrag på deres ferd mot å redde de bortkomne astronautene i galaksen Matema.
Dette gjør at Numetry skiller seg fra andre mattespill, ved at både spillegenskapene og matteegenskapene tas på alvor. Det er ikke bare en animert figur som er tilstede som motivasjon for å gjøre matteoppgaver. Numetry har krav om kreativitet og problemløsning, men også at elevene skal forstå og se hvorfor matematikken er som den er.

Ideer fra spill- og lærerverdenen møtes

Vi jobber hardt med å finne veier inn til forståelse gjennom å spille, noe som krever at vi slår sammen ideene fra både spilldesign- og lærerverdenen. Vi har ofte diskusjoner med spillutviklerne om «spillkravene» opp mot «læringskravene». Det er et spennende arbeid, der både lærere og spillutviklere må lytte til hverandres krav og ønsker.
Når vi jobber sammen har vi forberedt nye temaer spillutviklerne skal lage spill av. For eksempel har kollegaen min Endre laget en oversikt over alle reglene i algebra, mens jeg har laget læringsmålene og skisser til hvordan spillerne kan møte algebraen i spillet. Så blir det opp til spillutviklerne å lage et best mulig spill ut av det vi har sagt at må være med – som vi igjen diskuterer med dem, runde på runde til alle er fornøyde.

Vi har ofte diskusjoner med spillutviklerne om «spillkravene» opp mot «læringskravene»

Jobber vi med deling, ønsker vi at spilleren skal kunne delingsalgoritmen når de er ferdige med å spille. Jobber de med tid, skal de både kunne klokka, men også ha et grunnlag for å jobbe med tider som tideler. Jobber vi med subtraksjon, skal spillerne forstå hvordan vi låner for å kunne løse oppgavene. Det er altså ikke bare rene hoderegningsoppgaver, men også oppgaver som viser hva som faktisk skjer.

– Dette er noe av det som tenner meg til å gjøre en god jobb med Numetry

I Norge vet vi at mange elever har et veldig anstrengt forhold til matte. En av grunnene til det, er at mange opplever det som et fag som er enten/eller. Enten har du svart riktig, eller så har du svart feil.
Når sluttsvaret er feil, hjelper det lite at du tenkte riktig underveis på noe av det du gjorde. I engelsk kan du gjøre deg forstått selv om du strever med enkeltord, i samfunnsfag kan du se sammenhenger og forstå, selv om du ikke husker alle detaljer. I matematikk måler vi ofte bare sluttsvarene. Dette er noe vi ønsker å unngå med mattespillet Numetry.
Samtidig er matematikk et viktig fag. Det er et språk vi omgir oss med hver eneste dag, noe vi trenger for å klare de fleste jobber, og for å ha kontroll på vår egen økonomi, for å nevne noe.

Dette er noe av det som tenner meg til å ville gjøre en god jobb med Numetry

Du kan heller ikke velge bort matematikken fra videregående – den er obligatorisk for alle elever. I 2015 fikk 42 % av elevene i 10. klasse karakteren 1 eller 2 på matteeksamen. Det er ganske kritisk når vi vet hvor viktig matematikken er, både for skoleløpet, men også i dagliglivet. Det er noe av det som tenner meg til å gjøre en god jobb med Numetry.

Lærerne, foreldrene og barna digger Numetry:

«Det var stor interesse for spillet. Alle, og det skjer ikke så ofte, var med og jobbet konsentrert. Tilbakemeldingene fra elevene var udelt positive.»
«Bra gjennomført spill. Til tross for at spillet er laget for at det skal være gøy, har skaperne også tatt hensyn til det vi lærere ønsker: korrekt begrepsbruk, umiddelbar tilbakemelding og ikke minst problemløsning.»
"Dette var rett og slett kjempemoro! Lykke til videre med spillet! De syntes det var stas å jobbe på denne måten. Det føltes mindre som skole og mer som spill."

Innhold

Prøver å skape en motvekt til hva vi bruker skjermene til
Jeg er selv en av de som er skeptisk til at barn sitter for mye på skjerm. Det er mulig det er en generasjonsgreie, men jeg tenker at ungdommene våre går glipp av noe viktig når de sitter med mobilene sine når de er sammen.

Jeg tenker også at møter med mennesker «in person» er noe av det viktigste og mest utviklende vi opplever som mennesker. Når jeg likevel blir med å utvikle et dataspill, er det for å prøve å være med å skape en motvekt til hva vi bruker skjermene til.

Vi vet at skjerm har kommet for å bli, da tenker jeg det er viktig å være med å bidra til at vi bruker dem klokt.

Vi vet at skjerm har kommet for å bli, da tenker jeg det er viktig å være med å bidra til at vi bruker dem klokt. Spillbasert læring er i skjæringspunktet underholdning/læring, og jeg vil mye heller at mine barn skal bruke skjermen til å bli klokere, enn å se på bilder av andres liv, eller spille spill der de etter x antall timer ikke har lært eller utviklet seg noen verdens ting.

Kritisk til «strøm på bok»

Personlig synes jeg at det er morsomt å være med og utfordre de store, etablerte selskapene med noe som er både nytt og innovativt. Det var på høy tid at noen satte en ny standard.

Da forlagene og andre aktører skjønte at skolene kom til å bli mer og mer digitale, var det mange som kastet seg på for å møte de nye kravene. Med de enorme mulighetene de digitale hjelpemidlene innehar, har jeg vært kritisk til hvor lite forlagene, spesielt, har satset utover de trygge rammene – det jeg kaller «strøm på bok».

Når tilleggene til bøkene er en digitalisert versjon av boka, eller evinnelige oppgaver med klikk-og-dra fra spørsmål til riktig svar, hentet fra boka, synes jeg svært lite av store potensialet som finnes digitalt er brukt.

Endre Natvik er pedagogisk leder i Numetry

Klar for å gjøre matematikk gøy og motiverende?