Gjennom Numetry og spillbasert læring vil mattelærer Endre Natvik ufarliggjøre mattefaget, og samtidig bidra til at barna engasjerer seg, stiller spørsmål og undrer over tall.

Endre mener at mye av utfordringene og kritikken rettet mot digitalisering er riktig, godt ment og viktig å løfte frem. Selv tror han at mange løsninger blir for enkle, hvor man bare putter elektrisitet og strøm i en blyant, bok eller konsept, uten å faktisk utnytte og tilpasse konseptet til at det kan ha strøm. «Strøm på bok», kaller han det gjerne.

– Jeg pleier ofte å si at man skal ikke lære av digitale redskap, men lære med dem. Altfor ofte tror man at læring kommer automatisk bare fordi det er digitalt. Det er så feil som det kan bli. Man lærer med redskaper. Dette har jeg som pedagog med meg i hodet hver gang jeg jobber med noe innen Numetry; barna skal lære sammen med Numetry, fortsetter han.

Derfor mener Endre at mattespillet Numetry passer for alle

1. Gjør matte til en lek for barna

Jeg ønsker rett og slett å ufarliggjøre faget. Matematikk skal være en lek, samtidig som man utforsker algoritmisk tenking og logisk konsekvens. At barna sitter med en god følelse og et lite flir i munnviken er også et mål. Og dersom vi i tillegg oppnår at barn stiller spørsmål ved tall og undrer seg litt, da har vi oppnådd mye.

2. Læringen konkretiseres

Jeg har vært lærer siden 2012, mest på mellomtrinnet i fag som norsk, matematikk og kroppsøving. Selv har jeg brukt mye tid på å aktivisere og konkretisere læring. Jeg har svært liten tro på at finnes one size fits all i undervisning. Jo mer personlig involvert barna er, jo mer gleder de seg til å jobbe, selv om det vi jobber med er vanskelig. Dette er i og for seg logisk, men det å se elevene motiverte for å jobbe med noe de synes er vanskelig, er en enormt deilig følelse.

3. Matematikk er for alle

Matematikk har ryktet på seg for å være både kjedelig og vanskelig, og det sies ofte at “matematikk ikke er for alle”. Slike tanker er farlige og gjør at holdningen til faget er vanskelig å bryte. Dette ser vi igjen på blant annet nasjonale prøver. Selv sist skoleår, “pandemiåret”, der vi hadde rekord i norsk skole med tanke på karakterer, var det matematikk som hadde minst progresjon. Dette har jeg alltid hatt lyst til å jobbe med, da jeg selv følte at matematikk var vanskelig, men i dag har endt opp med å jobbe med matematikk og barn.

Spillbasert læring er den nye legoen

Personlig har jeg brukt hundrevis, kanskje tusenvis av timer der jeg har bygget lego, laget min egen historie og spilt den ut analogt. Jeg tror at dersom vi begynner å se mer etter likhetstrekk i stedet for forskjeller, vil man oppdage at det er den samme type lek, bare i ny kontekst. Før stod vi gjerne på gatehjørnet og hang, mens i dag henger barna på Discord.

Mediene spiller også en rolle, da det dukker opp både god og dårlig forskning på hva spilling kan gjøre med barn. Til syvende og sist er det kulturelt. Vi kan for eksempel se på starten av fjernsynsapparatet. Først skulle ikke folk flest ha det i hus. Senere kunne man ha det, men bare se på apparatet én dag i uken. Men så ble det sosialt akseptert. Lang historie kort; nå er det så å si en selvfølge at TV-en står på, enten den er i bruk eller ikke. Slik tror jeg det er med spill også, bortsett fra at alt går raskere i dag.

Men, jeg er selvsagt opptatt av den gode balansen. Man må være i aktivitet, man må løse kognitive, sosiale og emosjonelle problemer i det virkelige liv, men man kan fint trene i spill, så lenge man kan praktisere det i det virkelige liv.

KOM I GANG NÅ

Lærere, pedagoger og spillutviklere i tett samarbeid

Håvard Tjora og jeg jobber på hver vår kant av landet, og har ukentlige møter på Teams. Hver gang vi møtes, diskuterer vi de siste forslagene fra spillutviklerne, og ser etter hva som kan og må forbedres. Vi stiller oss alltid spørsmålene “hva vil spillerne lære av dette?”, “hvilke ferdigheter vil de trene på?”, og vi har ofte diskusjoner med spillutviklerne om spillkravene opp mot læringskravene. Det er et spennende arbeid, der lærere, pedagoger og spillutviklere må lytte til hverandres krav og ønsker.

Håvard og jeg forbereder temaer som spillutviklerne skal lage spill av. For eksempel har jeg laget en oversikt over alle reglene i algebra, mens Håvard har laget læringsmålene og skisser til hvordan spillerne kan møte algebraen i Numetry. Deretter blir det opp til spillutviklerne å lage et best mulig spill ut av det vi har sagt at må være med – som vi igjen diskuterer med dem, runde på runde, til alle er fornøyd.

Min rolle i Numetry er som pedagogisk ansvarlig. Det høres kanskje stort og omfattende ut, men i realiteten fungerer jeg som en bro mellom spillutvikler, spilldesigner og pedagogikken som fagfelt. Jeg jobber mye med å komme med en tydelig formidling av det konkrete læringselementet vi skal oppnå og hvorfor, basert på erfaringen min med å jobbe med matematikk på mellomtrinnet.

Man må prøve å forutse fallgruver som kan oppstå, basert på erfaring. Håvard og jeg har tusenvis av timer med matematikk og barn mellom oss, så vi har sett litt av hvert av utfordringer og logiske brister som kan oppstå.

Poenget med Numetry er å utnytte potensialet i forskningen bak spillbasert læring, der man kombinerer dyktige spilldesignerer og deres læringsmiljø med pedagogisk kompetanse og erfaring, for å bygge et helt læringsløp og utvikling innen matematisk, algoritmisk og logisk perspektiv.

– Spill har den fantastiske egenskapen at det venter på deg

Det er en viktig forskjell mellom “gamification” og spillbasert læring. Gamification handler om å bruke spillelementer, mekanikk og tenkning i kontekster som ikke nødvendigvis er spill. Altså med utgangspunkt i aktiviteter som ikke er spill, men som tilfører spillelementer. Spillbasert læring tar utgangspunkt i spill, men har definerte læringsmål. Man velger handlinger selv og ser hvilke konsekvenser handlingene får – litt som i det virkelige liv.

Dette er i seg selv ikke noe nytt, og spillmekanikk har eksistert lenge for å øke motivasjonen for læring. Ofte blir det i form av gamification. Min erfaring er at dette fungerer kortvarig der og da, fordi det er spennende. Til slutt oppdager den som skal lære at dette er det samme, bare pakket inn på en ny måte, og spenningen pleier derfor å avta.

Selv har jeg troen på når man benytter spillbasert læring som metodikk. På mange måter vil jeg si at spill oftest er ekstremt pedagogisk lagt opp, selv om det ikke er fag som er målet. Innlæringen fra å være nybegynner til å mestre spillet er lang – akkurat som med fag. Dette er elementer som barna vokser opp med i dag nettopp fordi det er ufarlig, men spennende.

Spill har den fantastiske egenskapen at det venter på deg. Alt for ofte ser jeg barn som skal lære noe, men som ikke er klar for det. Og så er det for sent og man har mistet noe viktig fordi det er vanskelig å vente. Spillet venter til du er klar.

Hjernen er som et dataspill

Hjernen arbeider på mange måter som dataspill; vi mennesker lærer gjennom erfaringer som hjernen har vært gjennom. Spill avskrekker og gir mindre langvarige konsekvenser, venter på deg og gir deg muligheten til å teste en annen teori uten store ringvirkninger.

Alle ønsker at piloten som flyr deg over Atlanterhavet har X antall timer i flysimulator, ikke sant? Vel, spill gir barn muligheten til å teste og øve, simulere og bruke, uten at de kjenner på at andre skal dømme deg.

Alle ønsker at piloten som flyr deg over Atlanterhavet har X antall timer i flysimulator, ikke sant? Vel, spill gir barn muligheten til å teste og øve, simulere og bruke, uten at de kjenner på at andre skal dømme deg.

Tett samarbeid med norske skoler og lærere

Vi kan gjøre litt av jobben ved å bygge det beste læringsspillet i verden, men den viktigste kompetansen vi har er barnet – brukeren som skal oppleve spillet.

Måten vi jobber på sammen med norske skoler, dyktige lærere og fantastiske barn over hele Norge er unikt. Vi ønsker mest mulig ris på veien, slik at vi kan forstå og skape det spillet barna vil ha, som gir dem riktig dose motivasjon, inspirasjon og utfordring på én og samme tid.

Håvard Tjora er lærer i Numetry

LÆR MER OM HÅVARD OG NUMETRY

Bjørn Ivar Mesel er lærer i Numetry

LÆR MER OM BJØRN IVAR OG NUMETRY