Spillbasert læring er den nye legoen
Personlig har jeg brukt hundrevis, kanskje tusenvis av timer der jeg har bygget lego, laget min egen historie og spilt den ut analogt. Jeg tror at dersom vi begynner å se mer etter likhetstrekk i stedet for forskjeller, vil man oppdage at det er den samme type lek, bare i ny kontekst. Før stod vi gjerne på gatehjørnet og hang, mens i dag henger barna på Discord.
Mediene spiller også en rolle, da det dukker opp både god og dårlig forskning på hva spilling kan gjøre med barn. Til syvende og sist er det kulturelt. Vi kan for eksempel se på starten av fjernsynsapparatet. Først skulle ikke folk flest ha det i hus. Senere kunne man ha det, men bare se på apparatet én dag i uken. Men så ble det sosialt akseptert. Lang historie kort; nå er det så å si en selvfølge at TV-en står på, enten den er i bruk eller ikke. Slik tror jeg det er med spill også, bortsett fra at alt går raskere i dag.
Men, jeg er selvsagt opptatt av den gode balansen. Man må være i aktivitet, man må løse kognitive, sosiale og emosjonelle problemer i det virkelige liv, men man kan fint trene i spill, så lenge man kan praktisere det i det virkelige liv.
KOM I GANG NÅ
Lærere, pedagoger og spillutviklere i tett samarbeid
Håvard Tjora og jeg jobber på hver vår kant av landet, og har ukentlige møter på Teams. Hver gang vi møtes, diskuterer vi de siste forslagene fra spillutviklerne, og ser etter hva som kan og må forbedres. Vi stiller oss alltid spørsmålene “hva vil spillerne lære av dette?”, “hvilke ferdigheter vil de trene på?”, og vi har ofte diskusjoner med spillutviklerne om spillkravene opp mot læringskravene. Det er et spennende arbeid, der lærere, pedagoger og spillutviklere må lytte til hverandres krav og ønsker.
Håvard og jeg forbereder temaer som spillutviklerne skal lage spill av. For eksempel har jeg laget en oversikt over alle reglene i algebra, mens Håvard har laget læringsmålene og skisser til hvordan spillerne kan møte algebraen i Numetry. Deretter blir det opp til spillutviklerne å lage et best mulig spill ut av det vi har sagt at må være med – som vi igjen diskuterer med dem, runde på runde, til alle er fornøyd.
Min rolle i Numetry er som pedagogisk ansvarlig. Det høres kanskje stort og omfattende ut, men i realiteten fungerer jeg som en bro mellom spillutvikler, spilldesigner og pedagogikken som fagfelt. Jeg jobber mye med å komme med en tydelig formidling av det konkrete læringselementet vi skal oppnå og hvorfor, basert på erfaringen min med å jobbe med matematikk på mellomtrinnet.
Man må prøve å forutse fallgruver som kan oppstå, basert på erfaring. Håvard og jeg har tusenvis av timer med matematikk og barn mellom oss, så vi har sett litt av hvert av utfordringer og logiske brister som kan oppstå.
Med Numetry prøver vi å utnytte potensialet som ligger i forskningen bak spillbasert læring, hvor spilldesign og pedagogikk kombineres.
Poenget med Numetry er å utnytte potensialet i forskningen bak spillbasert læring, der man kombinerer dyktige spilldesignerer og deres læringsmiljø med pedagogisk kompetanse og erfaring, for å bygge et helt læringsløp og utvikling innen matematisk, algoritmisk og logisk perspektiv.
– Spill har den fantastiske egenskapen at det venter på deg
Det er en viktig forskjell mellom “gamification” og spillbasert læring. Gamification handler om å bruke spillelementer, mekanikk og tenkning i kontekster som ikke nødvendigvis er spill. Altså med utgangspunkt i aktiviteter som ikke er spill, men som tilfører spillelementer. Spillbasert læring tar utgangspunkt i spill, men har definerte læringsmål. Man velger handlinger selv og ser hvilke konsekvenser handlingene får – litt som i det virkelige liv.
Dette er i seg selv ikke noe nytt, og spillmekanikk har eksistert lenge for å øke motivasjonen for læring. Ofte blir det i form av gamification. Min erfaring er at dette fungerer kortvarig der og da, fordi det er spennende. Til slutt oppdager den som skal lære at dette er det samme, bare pakket inn på en ny måte, og spenningen pleier derfor å avta.
Selv har jeg troen på når man benytter spillbasert læring som metodikk. På mange måter vil jeg si at spill oftest er ekstremt pedagogisk lagt opp, selv om det ikke er fag som er målet. Innlæringen fra å være nybegynner til å mestre spillet er lang – akkurat som med fag. Dette er elementer som barna vokser opp med i dag nettopp fordi det er ufarlig, men spennende.
I spillet velger man handlinger selv, og ser konsekvensene av dem – litt som i det virkelige liv.
Spill har den fantastiske egenskapen at det venter på deg. Alt for ofte ser jeg barn som skal lære noe, men som ikke er klar for det. Og så er det for sent og man har mistet noe viktig fordi det er vanskelig å vente. Spillet venter til du er klar.
Hjernen er som et dataspill
Hjernen arbeider på mange måter som dataspill; vi mennesker lærer gjennom erfaringer som hjernen har vært gjennom. Spill avskrekker og gir mindre langvarige konsekvenser, venter på deg og gir deg muligheten til å teste en annen teori uten store ringvirkninger.
Alle ønsker at piloten som flyr deg over Atlanterhavet har X antall timer i flysimulator, ikke sant? Vel, spill gir barn muligheten til å teste og øve, simulere og bruke, uten at de kjenner på at andre skal dømme deg.
Spill gir barn muligheten til å teste og øve, simulere og bruke, uten at de kjenner på at andre skal dømme deg.
Alle ønsker at piloten som flyr deg over Atlanterhavet har X antall timer i flysimulator, ikke sant? Vel, spill gir barn muligheten til å teste og øve, simulere og bruke, uten at de kjenner på at andre skal dømme deg.
Tett samarbeid med norske skoler og lærere
Vi kan gjøre litt av jobben ved å bygge det beste læringsspillet i verden, men den viktigste kompetansen vi har er barnet – brukeren som skal oppleve spillet.
Måten vi jobber på sammen med norske skoler, dyktige lærere og fantastiske barn over hele Norge er unikt. Vi ønsker mest mulig ris på veien, slik at vi kan forstå og skape det spillet barna vil ha, som gir dem riktig dose motivasjon, inspirasjon og utfordring på én og samme tid.
Håvard Tjora er lærer i Numetry
Bjørn Ivar Mesel er lærer i Numetry