Spillbasert læring kan være fremtidens undervisningsform

Kategori

Innhold

Share on facebook
Share on linkedin

Spillbasert læring passer som hånd i hanske for å gjøre fag som matematikk mer engasjerende for elever i barneskolen.

Det har vært nok av buzz-ord innenfor teknologi som kan brukes i klasserommet, som gamebased learning og gamification. Spillbasert læring, som er det første bare på norsk, er ikke bare et buzz-ord – det får dessuten også støtte fra forskning at det har noe for seg.

Les også: Fordeler ved å bruke Numetry i klasserommet

Kort fortalt kombinerer spillbasert læring det beste fra to verdener: Man har animasjoner og lyder som viser matematikken på en annen måte enn man kan gjøre i klasserommet, og man får lært elevene definerte læringsmål i et trygt miljø hvor det går helt fint å feile og prøve seg på nytt. Elevene kan jobbe med matematikk i sitt eget tempo, spillet hjelper dem til å sette faget inn i en større kontekst og viser samtidig hvordan det kan brukes i praksis.

To jenter spiller Numetry på PC-ene sine i et klasserom

Hva er forskjellen på spillbasert læring og gamification?

Gamification og spillbasert læring er begreper som ofte brukes om hverandre, men det går et viktig skille mellom de to læringsformene. Gamification låner elementer fra spill i andre kontekster som ikke er spill – for eksempel at læreren deler ut merker i løpet av timen som elevene kan samle opp. 

Les også: Digitale læringsressurser i kraftig vekst

Spillbasert læring er derimot spill i den formen som elevene kjenner fra fritiden – enten digitalt eller i form av brettspill og lignende. Poenget er at spillet baserer seg på tydelig definerte læringsmål hvor hensikten er at spilleren skal utvikles faglig mens vedkommende bruker spillet. 

Mer varig effekt enn gamification

Erfaringen som vår lærerekspert Håvard Tjora har gjort seg er at spillbasert læring har en mer varig effekt enn gamification. Dessuten utnytter man det faktum at spill i sin natur er pedagogisk bygget opp. Man går fra være nybegynner til etter hvert å mestre spillet – ikke helt ulikt hvordan et skoleår er bygget opp.

Artikkelen fortsetter under videoen

Spillbasert læring gir i tillegg fordeler når gjelder å legge opp undervisningen helt tilpasset hver enkelt elevs behov. Det sikrer at hver elev får utfordringer som verken er for lette eller for vanskelige, noe som gjør at elevene til enhver tid jobber i den «proximale utviklingssonen» som først ble omtalt av den russiske psykologen Lev Vygotskij

Får støtte fra forskning

I 2021 publiserte Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) en studie som studerte bruk av spill i skolen hos 25 klasser fordelt på 10 norske barneskoler. 

I studien fulgte man både klasser som fikk tradisjonell matematikkundervisning, og klasser som brukte spillbasert læring i form av et online mattespill i undervisningen. Resultatet var slående: Elevene som brukte mattespillet hadde større progresjon i matematikkfaget i løpet av skoleåret enn elevene som fulgte tradisjonell undervisning. Progresjonen var like stor blant gutter og jenter, og en så heller ikke forskjell mellom svake og sterke elever. 

Les også: Hvordan få barn til å like å lære

Med andre ord viser studien fra NIFU at elever som følger undervisning basert på spillbasert læring får et større læringsutbytte enn elever som følger et tradisjonelt undervisningsopplegg.

«Numetry er på et helt annet nivå enn konkurrentene når det gjelder spillopplevelsen. Tegningene, lydene og det visuelle i oppgavene er gjennomført gode. Guttungen har lyst til å løse utfordringene for å se hva som skjer videre i fortellingen.»
«Som mor er jeg veldig opptatt av at slike spill må være pedagogiske og morsomme nok til at barna faktisk vil bruke dem. Her får jeg begge deler.»
«Som forelder opplever jeg at andre læringsspill ofte er trauste og ganske kjedelige. Dette spillet har jeg mer tro på fordi det engasjerer og ikke føles som skolearbeid for barna.»