Spillbasert læring passer som hånd i hanske for å gjøre fag som matematikk mer engasjerende for elever i barneskolen.
Det har vært nok av buzz-ord innenfor teknologi som kan brukes i klasserommet, som gamebased learning og gamification. Spillbasert læring, som er det første bare på norsk, er ikke bare et buzz-ord – det får dessuten også støtte fra forskning at det har noe for seg.
Les også: Fordeler ved å bruke Numetry i klasserommet
Kort fortalt kombinerer spillbasert læring det beste fra to verdener: Man har animasjoner og lyder som viser matematikken på en annen måte enn man kan gjøre i klasserommet, og man får lært elevene definerte læringsmål i et trygt miljø hvor det går helt fint å feile og prøve seg på nytt. Elevene kan jobbe med matematikk i sitt eget tempo, spillet hjelper dem til å sette faget inn i en større kontekst og viser samtidig hvordan det kan brukes i praksis.
Hva er forskjellen på spillbasert læring og gamification?
Gamification og spillbasert læring er begreper som ofte brukes om hverandre, men det går et viktig skille mellom de to læringsformene. Gamification låner elementer fra spill i andre kontekster som ikke er spill – for eksempel at læreren deler ut merker i løpet av timen som elevene kan samle opp.
Les også: Digitale læringsressurser i kraftig vekst
Spillbasert læring er derimot spill i den formen som elevene kjenner fra fritiden – enten digitalt eller i form av brettspill og lignende. Poenget er at spillet baserer seg på tydelig definerte læringsmål hvor hensikten er at spilleren skal utvikles faglig mens vedkommende bruker spillet.
Mer varig effekt enn gamification
Erfaringen som vår lærerekspert Håvard Tjora har gjort seg er at spillbasert læring har en mer varig effekt enn gamification. Dessuten utnytter man det faktum at spill i sin natur er pedagogisk bygget opp. Man går fra være nybegynner til etter hvert å mestre spillet – ikke helt ulikt hvordan et skoleår er bygget opp.
Artikkelen fortsetter under videoen
Spillbasert læring gir i tillegg fordeler når gjelder å legge opp undervisningen helt tilpasset hver enkelt elevs behov. Det sikrer at hver elev får utfordringer som verken er for lette eller for vanskelige, noe som gjør at elevene til enhver tid jobber i den «proximale utviklingssonen» som først ble omtalt av den russiske psykologen Lev Vygotskij.
Får støtte fra forskning
I studien fulgte man både klasser som fikk tradisjonell matematikkundervisning, og klasser som brukte spillbasert læring i form av et online mattespill i undervisningen. Resultatet var slående: Elevene som brukte mattespillet hadde større progresjon i matematikkfaget i løpet av skoleåret enn elevene som fulgte tradisjonell undervisning. Progresjonen var like stor blant gutter og jenter, og en så heller ikke forskjell mellom svake og sterke elever.
Les også: Hvordan få barn til å like å lære
Med andre ord viser studien fra NIFU at elever som følger undervisning basert på spillbasert læring får et større læringsutbytte enn elever som følger et tradisjonelt undervisningsopplegg.
